Fibrer · Animalske
Superwash-ull (behandlet)
Den praktiske hverdagsullen: maskinvaskbar, myk og jevn, uten fare for toving. Baksiden er at den har lett for å vokse og strekke seg i vask, så lengdene må holdes i sjakk.
Oversatt fra italiensk. Den er ennå ikke lest gjennom av en som har norsk som morsmål.
Historie
Det er ekte ull som er gjort vaskbar med en behandling som oppsto midt på 1900-tallet og ble foredlet på 1960- og 1970-tallet: Hercosett-prosessen fjerner delvis fiberens skjell med klor og dekker dem med en tynn polymerharpiks. Derfra kommer generasjonen av «machine washable»- og «superwash»-garn, i dag standard for sokker, barneplagg og hverdagsstrikk, ofte på en base av kjemmet merino.
Slik lages garnet
Man starter med den samme klipte og kjemmede ullen som alltid, som regel en fin og jevn merino. Fiberen behandles så kontinuerlig: et oksiderende trinn som runder av skjellene, og en polymerfilm som legges på og forsegler dem. Resultatet er en glattere, jevnere og litt blankere tråd enn ubehandlet ull, som glir godt på pinnene.
Hvorfor den er ettertraktet
Den forener ullens varme og evne til å puste med det praktiske ved maskinvask. Når skjellene er nøytralisert, hekter ikke fibrene seg lenger i hverandre, så plagget tover ikke og fargene holder seg klare og skarpe: det ideelle valget når du trenger slitestyrke og enkelt vedlikehold, fra sokker til babyplagg.
Farging
Svært god, ofte bedre enn ubehandlet ull. Keratinet fester syrefarger med god ekthet, og den glatte overflaten lar fargen trenge jevnt inn: fargene blir mettede, levende og jevne, og derfor er superwash favoritten blant håndfargere til fargeoverganger og semi-solide farger.
Vask og stell
Maskinvaskbar på ull- eller skånsomt program, i kaldt vann med nøytralt vaskemiddel. Den tover ikke, men den forseglede overflaten gjør den glatt og tilbøyelig til å gi etter: tørk den alltid liggende og heng den ikke opp våt, for under vekten av vannet strekker den seg og går aldri tilbake. Nuppingen er begrenset hvis tråden har middels tvinn.
Etter endt bruk
Polymerbelegget og restene fra klorbehandlingen svekker den biologiske nedbrytbarheten og gjør mekanisk resirkulering vanskeligere enn for ubehandlet ull. Den er fortsatt en proteinbasert fiber, men mindre «sirkulær» enn ubehandlet ull: det mest bærekraftige er å få den til å vare lenge.
Slik kjenner du den igjen
| Følelse | Myk, varm og jevn, men glattere og mer glidende enn ubehandlet ull: belegget demper fiberens naturlige friksjon. |
|---|---|
| Utseende | Litt blankere og jevnere enn ubehandlet ull, med mindre markert krus (crimp) fordi tråden er komprimert og forseglet. |
| Oppførsel | Elastisk, men med litt tregere tilbakegang enn ubehandlet merino: under spenning eller våt har den lett for å gi etter og strekke seg, og den holder godt på varmen. |
| Brenneprøve | Proteinsignatur som all ull: brenner langsomt og slukker av seg selv, lukter brent hår og etterlater en svart og smuldrende kule. Den tynne polymerfilmen er ikke nok til å få den til å smelte som en syntetisk fiber. |
| Prøver hjemme | Brenneprøve: langsom flamme, slukker av seg selv, lukt av brent hår · Vaskeprøve: bearbeidet med varme tover den ikke, mens ubehandlet ull gjør det · Strekkprøve i våt tilstand: den gir etter og strekker seg, et tegn på den typiske ettergivenheten til superwash |
| Kan forveksles med | Ubehandlet merinoull: samme grep i tørr tilstand, men den ubehandlede tover og denne gjør det ikke · Vaskbare blandinger av ull og akryl: men akryl smelter til en hard kule i flammen og er kald å ta på |
| Bare i laboratorium | Å bekrefte at det finnes en overflatebehandling og hvilken type (Hercosett-harpiks, avrundede skjell) krever mikroskopi og laboratorieanalyser; med det blotte øye kan den bare skilles ut ved indirekte tegn. |
Fysiske data
| Egenskap | Verdi | Kilde |
|---|---|---|
| spenst | Middels | forskning |
| siging | Høy (har lett for å vokse i vask) | forskning |
| lo | Lav | forskning |
| tovingsrisiko | Ingen | forskning |
| finhet (µm) | 17–24 | forskning |
| fuktopptak (%) | 16,0 | forskning |
| typisk krymp (%) | 0–3 | anslag |
| fiberlengde (mm) | 60–100 | forskning |
målt = en måling med referanse · iso = en standard · forskning = en kontrollert kilde · anslag = bare et rimelighetsanslag
Egner seg til
vaskbare sokker · barneplagg · hverdagsstrikk · sterke farger og håndfarging · den som vil ha enkelt vedlikehold
Egner seg mindre til
svært lange eller tunge plagg (de gir etter i lengden) · vrangbord som skal holde seg tette over tid · maksimal varme i forhold til vekten sammenlignet med ubehandlet ull