Fibrer · Animalske
Klassisk / rustikk ull
Ærlig ull uten dikkedarer: elastisk, robust og varm, litt levende mot huden. Den har rasens karakter og bærer strukturerte plagg svært godt, men tover av nesten ingenting, så pass på vasken.
Oversatt fra italiensk. Den er ennå ikke lest gjennom av en som har norsk som morsmål.
Historie
Det er «terroir»-ullen: før de ensartede industrigarnene ga hver saueflokk en fiber med sin egen finhet, glans og farge, knyttet til rasen og beitet. Av dette mangfoldet kommer de historiske stoffene fra De britiske øyer, fra tweed til øygensere, og arven etter de stedegne italienske rasene, som i dag delvis er reddet av vernetiltak og korte verdikjeder mot faren for utryddelse.
Slik lages garnet
Den hentes fra klippingen av fleecen og bearbeides ofte til kardegarn (woolen) for å få fram volum, luft og fiberens karakter. Mange av disse ullene er enrasegarn, altså ikke blandet: tråden forteller om en bestemt sau i stedet for å jevne alt ut til et industrielt gjennomsnitt. Der fiberen er lang og blank, gir kjemming glattere, tettere og sterkere garn.
Hvorfor den er ettertraktet
Verdien ligger i karakteren, ikke i ekstrem mykhet: den gir stabilitet, struktur og tydelig spenst, perfekt for strikk som skal holde formen over tid. Hver rase har sitt eget særpreg (en glans, en naturfarge, et rustikt preg), og å velge den betyr å støtte biologisk mangfold og de små verdikjedene som bearbeider den.
Farging
Svært god fargbarhet: keratinet binder syrefarger godt, med fulle og ekte farger. Mange av disse ullene har likevel vakre naturfarger (grå, brune, havanna, svart) og brukes gjerne ufarget, nettopp for å spille på rasens fargepalett.
Vask og stell
Robust, men nærtagende overfor vann: bevegelse, varme og fuktighet får den til å tove fort, ofte mer enn merino. Den bør håndvaskes eller vaskes på ullprogram i kaldt vann med mildt vaskemiddel, og tørkes liggende så den ikke mister formen. Den samme tendensen til å valke blir en fordel når tovingen er tilsiktet, til filt.
Etter endt bruk
Biologisk nedbrytbar og komposterbar når den ikke er superwash-behandlet. Den resirkuleres mekanisk: av regenerert kardegarn blir det ny fiber, og Prato er den historiske hovedstaden for dette. Grove ulltyper, som passer dårlig til fint strikk, får et nytt liv som fyll, filt eller isolasjon.
Slik kjenner du den igjen
| Følelse | Svært varierende fra rase til rase: fra myke og milde fibre (Bluefaced Leicester, Shetland) til andre som er levende og ru som teppeull. I snitt er den mer rustikk og elastisk enn merino, varm å ta på og med litt bitt under fingrene. |
|---|---|
| Utseende | Krus (crimp) og glans varierer mye fra rase til rase: glansull (luster wools) er lang og blank, andre er matte og voluminøse. Ufargede naturfarger, typiske for flokken den kommer fra, er vanlige. |
| Oppførsel | Den går tilbake i form etter strekk og holder godt på varmen; lange, blanke fibre gir strikk med mer stabilitet og mindre nupping, korte og kardede fibre gir mer luft og mykhet. |
| Brenneprøve | Proteinsignatur: brenner langsomt og slukker av seg selv, lukter brent hår og etterlater en svart og smuldrende kule. |
| Prøver hjemme | Brenneprøve: langsom flamme, slukker av seg selv, smuldrende aske · Strekkprøve i våt tilstand: ull svekkes, plantefibre gjør det ikke · Naturfarge og trådens grep som ledetråd til rasen |
| Kan forveksles med | Merino: rustikke ulltyper er som regel grovere og mindre myke · Akryl som etterligner dem: men i flammen smelter den til en hard kule, og den er kald å ta på · Ulike raser seg imellom: vanskelige å skille med øyet |
| Bare i laboratorium | Å identifisere rasen sikkert og måle mikrontallet krever mikroskopi i laboratoriet (ISO 17751), noen ganger sammen med genetisk analyse: verdiene varierer svært mye fra rase til rase. |
Fysiske data
| Egenskap | Verdi | Kilde |
|---|---|---|
| spenst | Høy (strukturell) | forskning |
| siging | Lav | forskning |
| lo | Lav | forskning |
| tovingsrisiko | Svært høy | forskning |
| finhet (µm) | 24–38 | forskning |
| fuktopptak (%) | 17,0 | iso |
| typisk krymp (%) | 0–12 | anslag |
| fiberlengde (mm) | 60–200 | forskning |
målt = en måling med referanse · iso = en standard · forskning = en kontrollert kilde · anslag = bare et rimelighetsanslag
Egner seg til
rustikt og strukturert strikk · tweed og jakker · plagg som skal holde formen · tilsiktet toving · å løfte fram stedegne raser
Egner seg mindre til
direkte kontakt med sensitiv hud (de groveste klør) · flytende og kjølig fall (bedre med silke eller lin) · plagg som skal vaskes ofte i maskin