Fibrer · Vegetabilske
Sisal / agave
Den harde fiberen fremfor noen: stiv, seig og bærende, den går ikke tilbake i form og er ikke ment for kroppen. Du velger den når en gjenstand skal holde formen selv, som kurver, tepper og stive vesker.
Oversatt fra italiensk. Den er ennå ikke lest gjennom av en som har norsk som morsmål.
Historie
Den har navnet sitt fra havnen Sisal på Yucatán i Mexico, der de første lastene med agavefiber ble skipet ut. Fra Mellom-Amerika spredte dyrkingen seg til Øst-Afrika, der Tanzania og Kenya ble de store produksjonssentrene på 1900-tallet, og til Brasil, som i dag er verdens største eksportør. I generasjoner var den fiberen i tau og landbrukshyssing, før den rustikke karakteren førte den inn i interiør og designtilbehør.
Slik lages garnet
Den klippes ikke og sås ikke som en fiberdott: den skjæres. De kjøttfulle agavebladene høstes og dekortikeres (avfibres), noe som skraper bort fruktkjøttet og frigjør lange fiberbunter. Disse vaskes, soltørkes og børstes, og tvinnes så til snorer og grove garn. Det er en bearbeiding for lang og sterk fiber, nærmere taumakeri enn fin spinning.
Hvorfor den er ettertraktet
Den har sin verdi i det ull ikke kan: stivhet og stabilitet. Det er en av de seigeste naturfibrene, den gir ikke etter under belastning og beholder den formen du gir den, så en kurv holder seg åpen og en veske faller ikke sammen. I tillegg tåler den slitasje og tråkk godt, og det er grunnen til at den alltid har vært teppefiberen.
Farging
Siden det er en cellulosefiber, tar den imot direkte- og reaktivfarger, men den harde overflaten og den naturlige halmgylne tonen demper gløden: de vakreste resultatene er fortsatt jordfarger, naturlige og varme toner. Mange gjenstander får tvert imot beholde den rå fargen, som er en del av den rustikke estetikken.
Vask og stell
Den tåler dårlig langvarig fuktighet: blir den stående våt, kan den få flekker, gulne og mugne, og med tiden brytes den ned. Den rengjøres tørt, ved å børste bort støv og duppe flekker uten å bløte den, og holdes unna fuktige rom. Ved bruk har den lett for å flise seg opp i en lett lo på overflaten, noe som er normalt for en så stiv fiber.
Etter endt bruk
Den er helt plantebasert og ubehandlet, biologisk nedbrytbar og komposterbar, og går ved slutten av livsløpet tilbake til jorda uten å etterlate mikroplast. Avfallet fra avfibringen har historisk blitt gjenbrukt som organisk materiale og til produksjon av papir og komposittmaterialer.
Slik kjenner du den igjen
| Følelse | Hard, ru og tørr, nesten treaktig. Kald og stiv å ta på, uten noen ettergivenhet: du kjenner at den «står» mellom fingrene i stedet for å være myk. |
|---|---|
| Utseende | Naturlig halmgyllen farge med en lett, voksaktig glans. Grov og nervøs tråd med et rustikt utseende, uten krus eller glorie. |
| Oppførsel | Den har ingen spenst: bøyd forblir den bøyd, og under spenning spretter den ikke tilbake. Den er stiv, seig mot strekk og svært slitesterk, men skjør ved gjentatt bretting. |
| Brenneprøve | Cellulosesignatur: brenner raskt med livlig flamme, lukter brent papir eller brent gress, og etterlater lett grå aske som smuldrer. |
| Prøver hjemme | Brenneprøve: rask flamme, lukt av brent papir, smuldrende aske · Stivhetsprøve: en snor står rett av seg selv og faller ikke sammen · Strekkprøve i våt tilstand: plantefiberen svekkes ikke slik som proteinfiberen ull |
| Kan forveksles med | Jute og hamp: også harde plantefibre, men mykere og mindre stive å ta på · Raffia: lik i farge og rustikk karakter, men et flatt bånd og mye mer bøyelig |
| Bare i laboratorium | Å skille sisal sikkert fra andre harde plantefibre (jute, hamp, abaka) krever mikroskopi i laboratoriet (ISO 17751) eller kjemisk fiberanalyse (ISO 1833). |
Fysiske data
| Egenskap | Verdi | Kilde |
|---|---|---|
| spenst | Ingen | forskning |
| siging | Lav | forskning |
| lo | Ingen | forskning |
| tovingsrisiko | Ingen | forskning |
| finhet (µm) | 100–300 | forskning |
| fuktopptak (%) | 11,0 | forskning |
| typisk krymp (%) | 0–3 | anslag |
| fiberlengde (mm) | 600–1200 | forskning |
målt = en måling med referanse · iso = en standard · forskning = en kontrollert kilde · anslag = bare et rimelighetsanslag
Egner seg til
kurver og stive beholdere · tepper og matter · strukturerte vesker og tilbehør · tau og hyssing · robuste dekorative detaljer
Egner seg mindre til
plagg som ligger mot huden · elastisk strikk og vrangbord · mykt fall · gjenstander som skal forbli myke