Fibrer · Animalske
Tussahsilke (råsilke/villsilke)
Den rustikke og ville silken: mindre glatt og mindre blank enn klassisk silke, men med en varm, gyllen glød og mer fylde. Den har ingen elastisitet, men gir glans og et grep med karakter, og er allerede farget av naturen.
Oversatt fra italiensk. Den er ennå ikke lest gjennom av en som har norsk som morsmål.
Historie
Den kommer fra kokongene til ville møll som lever fritt på eik og andre trær, ikke fra silkeormen som oppdrettes på morbær. I India er tasar-tradisjonen svært gammel og knyttet til stammeskogene i Jharkhand og Bengal; i Kina og Korea har eikesilke (fra pernyi-møllet) i århundrer fulgt de mest robuste husholdningsstoffene. I motsetning til morbærsilkeavlen følger innsamlingen her i stor grad skogens sykluser: det er en enklere silke, bondsk og knyttet til stedet.
Slik lages garnet
De ville kokongene samles ofte etter at møllet allerede har klekket, slik at den sammenhengende tråden brytes: derfor blir tussah ofte avgummet og spunnet som en kort fiber (spunnet silke), heller enn avhaspet som sammenhengende filament slik som morbærsilke. Kosten av eikeblader, rike på tanniner, er det som gir den den karakteristiske naturlige beige-gylne fargen. Graden av avgumming avgjør hvor mye gummi som blir igjen på tråden, og dermed hvor mye fylde og rustikk karakter den beholder.
Hvorfor den er ettertraktet
Den gir silkens glans med en mer stofflig personlighet: varm glød, en gyllen farge som er klar uten farging og mer fylde som holder strikkemønsteret bedre. Den er kjølig og puster som all silke, men er mindre kald og mindre glatt å ta på, og dermed lettere å strikke for den som synes klassisk silke er for glatt. Den er også en vilt innsamlet fiber, verdsatt av dem som søker materialer med lav belastning.
Farging
Den tar godt opp syrefarger, som er typiske for proteinfibre, men den starter fra en beige-gyllen bunn som varmer og demper fargene: lyse og kalde farger drar mot varme og jordaktige toner, mens dype nyanser blir praktfulle. Nettopp derfor beholder tussah ofte sin naturlige farge, som allerede er en av fordelene.
Vask og stell
Det er en ømfintlig proteinfiber: den vaskes for hånd i kaldt vann med nøytralt vaskemiddel, uten sterke alkalier og klorblekemiddel, som gulner og svekker den. Den bør holdes unna langvarig direkte lys og tørkes liggende i skyggen. Vanndråper kan etterlate render på overflaten, så det er best å fukte plagget jevnt. Den tover ikke og nupper ikke, men uten spenst har et plagg som brukes mye, lett for å strekke seg.
Etter endt bruk
Det er et naturlig protein, biologisk nedbrytbart og komposterbart når det ikke er blandet med syntetiske fibre. Siden den er vilt innsamlet og ofte ufarget, har den en særlig ren slutt på livsløpet; spinneavfallet gjenvinnes som kort fiber.
Slik kjenner du den igjen
| Følelse | Kjølig, men mindre kald enn morbærsilke, tydelig mindre glatt og tørrere å ta på. Den har en lett tekstur og en fylde du kjenner med en gang mellom fingrene, uten den unnvikende glattheten til klassisk silke. |
|---|---|
| Utseende | Naturlig beige-gyllen eller ecru farge, med en varm og dempet glans, aldri speilblank. Tråden er ofte litt ujevn, med små variasjoner og flammer som forteller om den ville opprinnelsen. |
| Oppførsel | Den faller med mer fylde og mindre flyt enn morbærsilke, og har ingen spenst i det hele tatt: strukket forblir den strukket. Den har lett for å krølle, holder på en moderat varme og puster svært godt. |
| Brenneprøve | Proteinsignatur: brenner langsomt og har lett for å slukke av seg selv, lukter brent hår eller brente fjær, og etterlater en skjør svart perle som smuldrer. |
| Prøver hjemme | Brenneprøve: langsom flamme, slukker av seg selv, lukt av brent hår, smuldrende aske · Tørt grep: mindre glatt og mer stofflig enn morbærsilke · Naturlig gyllen farge: den varme beigetonen kommer ikke fra farging, men fra eikekosten |
| Kan forveksles med | Morbærsilke (Bombyx): hvitere, finere, blankere og glattere · Viskose eller andre regenererte fibre som etterligner silke: i flammen lukter de papir og etterlater lett aske, ikke proteinperlen · Rålin, på grunn av ecrufargen og det tørre grepet, men i flammen har lin cellulosesignatur |
| Bare i laboratorium | Å skille tussah sikkert fra morbærsilke og måle finheten krever mikroskopi i laboratoriet: tverrsnittet til tussah er bredere, flatere og fint stripet sammenlignet med det glatte tverrsnittet til morbærsilke (ISO 17751). |
Fysiske data
| Egenskap | Verdi | Kilde |
|---|---|---|
| spenst | Ingen | forskning |
| siging | Middels (mindre glatt) | forskning |
| lo | Ingen | forskning |
| tovingsrisiko | Ingen | forskning |
| finhet (µm) | 25–40 | forskning |
| fuktopptak (%) | 11,0 | forskning |
| typisk krymp (%) | 0–5 | anslag |
| fiberlengde (mm) | — | forskning |
målt = en måling med referanse · iso = en standard · forskning = en kontrollert kilde · anslag = bare et rimelighetsanslag
Egner seg til
plagg med varme og fylde · matte og gylne overflater · sommerstrikk med struktur · rustikk og stofflig tekstur · den som synes klassisk silke er for glatt
Egner seg mindre til
elastiske vrangbord og mansjetter · helt rene lyse og kalde farger · det glatte, speilblanke grepet til morbærsilke · plagg som skal gå tilbake i form