Fibrer · Vegetabilske
Rami (kinagress)
En blankere og mer skinnende slektning av lin: kjølig, svært lett og uvanlig sterk, med en nesten silkeaktig glans. Den har lite elastisitet og er litt stiv, så den gjør seg best i sommerplagg som skal holde seg kjølige mot huden.
Oversatt fra italiensk. Den er ennå ikke lest gjennom av en som har norsk som morsmål.
Historie
Rami kalles også «china grass» eller kinagress og er blant de eldste tekstilfibrene: i Øst-Asia har man laget stoff av den i årtusener, og i Egypt ble mumier svøpt i den. Fiberen kommer fra stengelen til en flerårig nesle uten brennhår, dyrket først og fremst i Kina, som fortsatt er verdens største produsent, og deretter på Filippinene, i Brasil og i India. I Vesten har den forblitt en nisjefiber, verdsatt mest som et blankt alternativ til lin i garn og til vår og høst.
Slik lages garnet
Det er en bastfiber, hentet fra den indre barken på stengelen. Etter høsting dekortikeres stenglene for å løsne fiberbåndene, men rå rami er full av gummistoffer og pektiner som holder den stiv: det trengs en kjemisk eller enzymatisk avgumming (degumming) for å frigjøre fibrene og gjøre dem myke og spinnbare. Først etter dette arbeidskrevende trinnet, som er mer krevende enn for lin, kan ramien kjemmes og spinnes til glatte og jevne garn.
Hvorfor den er ettertraktet
Den er en av de aller sterkeste naturfibrene, og den blir enda sterkere når den er våt: den tåler gjentatte vask uten å gi etter. Den har en naturlig glans som ingen annen plantefiber kan måle seg med, er blant de hviteste fibrene i naturen og er motstandsdyktig mot mugg, bakterier og flekker. I strikk gir den kjølighet, stabilitet og en kostbar glans, som regel blandet med bomull eller lin for å dempe stivheten.
Farging
Den farges som andre cellulosefibre, med direkte- og reaktivfarger, og den hvite utgangsfargen hjelper til å gi rene og klare farger. Fargeopptaket er likevel litt lavere enn hos bomull, på grunn av fiberens tette krystallinske struktur: svært mettede farger krever kraftigere fargebad, mens lyse og pastellfarger tar seg vakkert ut mot den blanke overflaten.
Vask og stell
Rami er robust og vaskbar, tåler vann godt og tørker raskt. Svakheten er den lave elastisiteten: fiberen er stiv og tåler dårlig gjentatt bretting, så skarpe pressefolder og gnissing på samme sted kan svekke den over tid. Vask den skånsomt, tørk den liggende og unngå skarpe bretter langs den samme linjen.
Etter endt bruk
Siden den er ren cellulose, er den fullt biologisk nedbrytbar og komposterbar så lenge den ikke er blandet med syntetiske fibre. I blandinger med bomull eller lin kan den fortsatt resirkuleres mekanisk, og avfall fra dyrking og bearbeiding kan gå tilbake til jorda uten å etterlate rester.
Slik kjenner du den igjen
| Følelse | Kjølig og tørr å ta på, med en glatt, glidende overflate som minner mer om silke enn om lin. Som ny er den litt stiv og lett sprø, og den blir mykere med vask. |
|---|---|
| Utseende | Svært blank og lys, med en klar glans som straks skiller den fra det mattere linet. Den har nesten ingen glorie, og trådoverflaten ser ren og jevn ut. |
| Oppførsel | Den faller med fylde, ikke flytende: den holder formen og står av seg selv. Spensten er nesten null, så den krøller lett og beholder bretter, men den holder seg kjølig og varmer ikke. |
| Brenneprøve | Cellulosesignatur: brenner raskt med livlig flamme, lukter brent papir eller brente blader, gir en liten etterglød og myk, lett grå aske. |
| Prøver hjemme | Brenneprøve: rask flamme, lukt av brent papir, grå og smuldrende aske · Glansprøve: ved siden av lin er rami tydelig blankere og hvitere · Strekkprøve i våt tilstand: plantefibre svekkes ikke, rami blir tvert imot sterkere |
| Kan forveksles med | Lin, nesten en tvilling: men rami er blankere, hvitere og enda stivere · Hamp, en annen bastfiber: men hamp er grovere, mattere og drar mot grågrønt |
| Bare i laboratorium | Å skille rami sikkert fra lin og hamp, eller å måle den faktiske finheten, krever mikroskopi i laboratoriet og fiberidentifikasjonsprøver (ISO 1833). |
Fysiske data
| Egenskap | Verdi | Kilde |
|---|---|---|
| spenst | Ingen | forskning |
| siging | Middels (som lin, men blankere) | forskning |
| lo | Ingen | forskning |
| tovingsrisiko | Ingen | forskning |
| finhet (µm) | 20–60 | forskning |
| fuktopptak (%) | 8,0 | forskning |
| typisk krymp (%) | 0–5 | anslag |
| fiberlengde (mm) | 120–250 | forskning |
målt = en måling med referanse · iso = en standard · forskning = en kontrollert kilde · anslag = bare et rimelighetsanslag
Egner seg til
kjølige sommerplagg · lette topper og t-skjorter · blandinger med bomull eller lin · blanke og strukturerte detaljer · stoff som skal holde seg flatt
Egner seg mindre til
elastisk strikk og vrangbord som skal trekke seg tilbake · plagg som utsettes for mye bretting · maksimal mykhet ved første berøring