Fibrer · Vegetabilske
Ananasfiber (piña)
Svært fin, glinsende og gjennomskinnelig, utvunnet av ananasblader: en kostbar seremonifiber, lett som et slør, men svært ømfintlig. Den gir eleganse og glans, ikke elastisitet, og må behandles med største omhu.
Oversatt fra italiensk. Den er ennå ikke lest gjennom av en som har norsk som morsmål.
Historie
Det er Filippinenes edle fiber, der piñastoff i århundrer har kledd plaggene til de store anledningene, med barong tagalog, den seremonielle herreskjorten, i spissen. Det historiske sentrum for bearbeidingen er provinsen Aklan, med Kalibo som hovedstad for det håndvevde stoffet; på 1800-tallet var piña en luksusvare som ble eksportert over hele Europa. Etter en lang nedgangstid har håndverket blomstret opp igjen som et symbol på identitet og fin tekstilproduksjon.
Slik lages garnet
Den klippes ikke og ekstruderes ikke: den trekkes ut av bladene. De modne bladene skrapes for hånd med et skår eller en keramikktallerken for å frigjøre filamentene, som så vaskes, soltørkes og knyttes sammen ett for ett til en sammenhengende tråd. Dette svært langsomme arbeidet gir en tynn og ujevn tråd, fortsatt for det meste håndlaget, og det forklarer både hvor sjelden fiberen er og hva den koster.
Hvorfor den er ettertraktet
Verdien ligger i den eksepsjonelle finheten og en silkeaktig, nesten glassaktig glans som er sjelden blant plantefibrer. Tråden er svært lett og gjennomskinnelig, kjølig å ta på og svært pustende, perfekt for plagg som skal virke som luft. Det er ikke en fiber for volum eller elastisitet: verdien ligger i det kostbare utseendet og det tørre, edle grepet.
Farging
Tradisjonelt er den elsket nettopp i naturfargen, en varm og glinsende elfenbenshvit som er kjennetegnet. Som cellulose tar den imot de direkte og reaktive fargestoffene som er typiske for plantefibrer, men resultatet blir mer dempet og forsiktig enn på bomull, og sterke farger kan slukke den naturlige glansen. Derfor ser man den ofte i kremhvitt eller farget i lyse og pudrete toner.
Vask og stell
Behandle den som et kostbart plagg: svært skånsom håndvask i kaldt vann, uten å vri eller tvinne, eller rens. Fiberen er stiv og skjør, har lett for å knekke i bretter og rakne i kantene, og tåler derfor verken gnidning, mekanisk bevegelse eller tørketrommel. Den tørkes flatt i skyggen og oppbevares utbredt eller rullet for å unngå varige bretter.
Etter endt bruk
Det er en cellulosefiber fra planteriket, og derfor biologisk nedbrytbar og komposterbar når den ikke er blandet med syntetiske fibrer. Den kommer dessuten fra et landbruksavfall, bladene til fruktplanten, og er i den forstand et sirkulært materiale. Mekanisk resirkulering er lite brukt fordi tråden er så sjelden og skjør.
Slik kjenner du den igjen
| Følelse | Tørr, kjølig og glatt, med en silkeaktig gli men en stiv kropp: den er ikke myk og kosete, men kompakt og litt papiraktig, og gir svært lite etter for trykk fra fingrene. |
|---|---|
| Utseende | Svært blank, nesten glassaktig, i en gjennomskinnelig elfenbenshvit. Tråden er tynn og bevisst ujevn, uten krus, og i lyset viser den en glans som ingen annen plantefiber har i samme grad. |
| Oppførsel | Stiv og med lite fall, uten elastisk tilbakegang: strukket går den ikke tilbake til formen, og i bretter får den tydelige merker og krøller. Den er kjølig og lett å ha på, men skjør ved gnidning og gjentatt bøying. |
| Brenneprøve | Cellulosesignatur: brenner fort med åpen flamme, lukter brent papir eller løv og etterlater lett, grå og støvete aske, uten hard kule. |
| Prøver hjemme | Brenneprøve: rask flamme, lukt av brent papir, grå og smuldrende aske · Strekkprøve vått: som andre plantefibrer holder den uten å bli svakere, i motsetning til ull · Bretteprøve: får merke og holder på krøllen, et tegn på cellulosens stivhet |
| Kan forveksles med | Silke, på grunn av glansen: men i flammen lukter silke protein, brent hår, og ikke papir · Andre bladfibrer som abaca, grovere og mattere, eller rayon, som er slappere og mer ettergivende |
| Bare i laboratorium | For å skille piña sikkert fra andre bladfibrer av cellulose og måle finhet og sammensetning trengs mikroskopi i laboratoriet og løselighetsprøver (ISO 1833). |
Fysiske data
| Egenskap | Verdi | Kilde |
|---|---|---|
| spenst | Ingen | forskning |
| siging | Lav (svært ømfintlig) | forskning |
| lo | Ingen | forskning |
| tovingsrisiko | Ingen | forskning |
| finhet (µm) | 20–80 | forskning |
| fuktopptak (%) | 12,0 | forskning |
| typisk krymp (%) | 0–5 | anslag |
| fiberlengde (mm) | 300–900 | forskning |
målt = en måling med referanse · iso = en standard · forskning = en kontrollert kilde · anslag = bare et rimelighetsanslag
Egner seg til
lette seremoniplagg · strukturerte og gjennomskinnelige stoffer · kostbare detaljer og innfelte partier · blandinger som gir glans og kjølighet
Egner seg mindre til
elastisk strikk og vrangbord · plagg som skal gå tilbake til formen · hverdagsbruk og hyppig vask · nybegynnerprosjekter