Fibrer · Vegetabilske
Nesle
Den rustikke kusinen til lin: en kjølig, seig og overraskende glatt plantefiber som kommer fra stengelen på neslen. Den er lite elastisk, men sterk, blir mykere for hver vask og gir et tørt grep, ideelt for sommerplagg.
Oversatt fra italiensk. Den er ennå ikke lest gjennom av en som har norsk som morsmål.
Historie
Neslen har kledd mennesker i årtusener: spor av den er funnet allerede fra bronsealderen, og i Nord-Europa ble det lenge laget nesleduk av den (på tysk Nesseltuch). Under første verdenskrig gjenoppdaget Tyskland, som manglet bomull, fiberen til uniformer og duker. I Himalaya er bearbeidingen av kjempeneslen fortsatt et levende håndverk i landsbyene i Nepal. De siste årene har europeisk forskning tatt opp igjen dyrkingen med utvalgte kloner, for å gi den en plass ved siden av lin og hamp i bærekraftig strikk.
Slik lages garnet
Det er en bastfiber: den ligger skjult i basten i stengelen, under barken. De høstede stenglene røtes (rødning) for å løse opp pektinene som holder buntene sammen, og brytes og hekles deretter for å frigjøre den lange, blanke fiberen fra den treaktige delen. Tråden som kommer ut er kompakt og jevn; en påfølgende avgumming gjør den finere og lettere å spinne.
Hvorfor den er ettertraktet
Den forener linens kjølighet med en enda større seighet: fiberen er hul inni, så den puster, tar opp fuktighet og gir plagget en tørr følelse også i varmen. Den vokser nesten uten vanning, gjødsel eller sprøytemidler, på marginal jord, og er derfor en av plantefibrene med lettest miljøavtrykk. I strikk gir den struktur, glans og et fint, rent fall.
Farging
Som alle cellulosefibrer farges den med direkte, reaktive eller kypefargestoffer, og tar godt imot de tradisjonelle naturfargene (vaid, krapp, valnøttskall). Fargene blir mindre klare og mettede enn på ull og har lett for å blekne over tid; naturtonene, fra ecru til grønnlig beige, er en del av sjarmen.
Vask og stell
Sterk og vaskbar: den tåler hyppig vask, som tvert imot gjør den mykere og fremhever grepet. Den tover ikke og nupper nesten ikke, fordi fiberen er glatt og uten skjell. Som lin krøller den lett og får merker etter bretter: den strykes lett fuktig og tørkes flatt så strikken ikke deformeres.
Etter endt bruk
Som ren cellulosefiber er den fullt biologisk nedbrytbar og komposterbar, så lenge den ikke er blandet med syntetiske fibrer. Den egner seg for mekanisk resirkulering til stapel, og siden den dyrkes med svært lite innsats, slutter den et godt landbrukskretsløp fra åker til plagg.
Slik kjenner du den igjen
| Følelse | Kjølig og tørr å ta på, glattere og mindre stiv enn hamp. Ny kan den føles litt ru, men den blir tydelig mykere med vask. |
|---|---|
| Utseende | Blank og jevn overflate, med et silkeaktig skjær som minner om lin; ingen krus, og tråden ser rett og ren ut, uten glorie. |
| Oppførsel | Den går ikke tilbake til formen etter strekk og spretter ikke: den mangler spenst helt. Den krøller lett, puster godt og gir plagget kjølighet. |
| Brenneprøve | Cellulosesignatur: brenner fort med åpen flamme, lukter brent papir eller løv og etterlater lett, grå og smuldrende aske, uten smeltet kule. |
| Prøver hjemme | Brenneprøve: rask flamme, lukt av brent papir, smuldrende aske · Strekkprøve vått: den våte fiberen forblir sterk, ja blir sterkere, i motsetning til ull · Elastisitetsprøve: strekk og slipp, den forblir utstrakt og går ikke tilbake til formen |
| Kan forveksles med | Lin, nesten umulig å skille med øyet og i flammen, men nesle er ofte glattere og jevnere · Hamp og rami, andre bastfibrer med samme cellulosesignatur |
| Bare i laboratorium | For å skille nesle sikkert fra lin, hamp eller rami trengs mikroskopi i laboratoriet (ISO 17751) eller kjemisk analyse av sammensetningen (ISO 1833). |
Fysiske data
| Egenskap | Verdi | Kilde |
|---|---|---|
| spenst | Ingen | forskning |
| siging | Lav | forskning |
| lo | Ingen | forskning |
| tovingsrisiko | Ingen | forskning |
| finhet (µm) | 20–50 | forskning |
| fuktopptak (%) | 12,0 | forskning |
| typisk krymp (%) | 0–5 | anslag |
| fiberlengde (mm) | 40–120 | forskning |
målt = en måling med referanse · iso = en standard · forskning = en kontrollert kilde · anslag = bare et rimelighetsanslag
Egner seg til
kjølige og luftige sommerplagg · strukturert strikk med rent fall · blandingsstoffer med lin og hamp · deg som ser etter fibrer med lavt avtrykk
Egner seg mindre til
elastisk strikk · vrangbord og mansjetter som skal gå tilbake til formen · myke og omsluttende plagg rett mot huden · svært flytende drapering