Fibrer · Animalske
Lama
Den robuste kusinen til alpakka: varm, myk og lett, med et flytende og fyldig fall. Den har lite spenst og har derfor lett for å tøye seg: den gjør seg best i plagg som skal falle, ikke i plagg som skal gå tilbake til formen.
Oversatt fra italiensk. Den er ennå ikke lest gjennom av en som har norsk som morsmål.
Historie
Lamaen ble temmet på høyslettene i Andes for over fire tusen år siden av førinkaiske kulturer, og var først og fremst et lastdyr: den bar varer langs stiene i Andes, mens ullen kledde gjetere og bønder. Fortsatt ligger tyngdepunktet i produksjonen på høyplatået mellom Peru og Bolivia, der fiberen går gjennom de samme handelskanalene som alpakka, og ofte bearbeides og sorteres sammen med den.
Slik lages garnet
Fiberen kommer fra klipping, tradisjonelt annethvert år. Den rå pelsen er dobbel: en fin og varm underull blandet med grovere og stivere dekkhår (kemp). Det avgjørende trinnet er avhåringen, altså å skille den fine underullen fra dekkhårene: bare den fine delen, som så kardes eller kammes, gir de myke garnene som egner seg til strikking.
Hvorfor den er ettertraktet
Den er varm og svært lett fordi mange av fibrene har marg, altså er hule inni: de holder på luft og isolerer uten å tynge. Den er uten lanolin, kjennes myk mot huden og tåles godt også av dem som synes saueull klør. Den svake krusen tar fra den elastisitet, men gir til gjengjeld et mykt fall og en vakker drapering.
Farging
Keratinet tar godt imot syrefargestoffer, med god ekthet og jevnhet. Historisk har lamaen likevel mest kledd seg i sine egne naturfarger, fra hvitt og beige via rødbrunt og brunt til grått og svart: en jordpalett som i Andes-tradisjonen ofte veves uten farging.
Vask og stell
Den må behandles varsomt: håndvask i kaldt vann med nøytralt vaskemiddel og tørking flatt, der du støtter plagget så vekten av vannet ikke strekker det. Faren for toving er moderat, lavere enn for saueull, men den finnes: unngå varme, gnidning og brå temperaturskifter. Den fine fiberen har lett for å nuppe litt der det er friksjon.
Etter endt bruk
Det er en naturlig proteinfiber: biologisk nedbrytbar og komposterbar når den ikke er blandet med syntetiske fibrer. Den egner seg for mekanisk resirkulering og, i ufargede rågarn, for gjenbruk i nye plagg og hjemmetekstiler.
Slik kjenner du den igjen
| Følelse | Myk, tørr og varm, uten den fete følelsen av lanolin. Den avhårede underullen glir silkeaktig; i mindre raffinerte garn kjenner du noen stivere dekkhår. |
|---|---|
| Utseende | Diskret glans, litt mattere enn alpakka, med svak og ujevn krus. I rågarn ser du de nyanserte naturfargene og av og til lysere og blankere dekkhår. |
| Oppførsel | Den faller mykt og draperer flytende, men har liten elastisk tilbakegang: under strekk eller sin egen vekt har den lett for å tøye seg og ikke helt gå tilbake. Den holder svært godt på varmen og krøller lite. |
| Brenneprøve | Proteinsignatur: brenner langsomt og slukker av seg selv, lukter brent hår eller horn og etterlater en svart, sprø kule som smuldrer mellom fingrene. |
| Prøver hjemme | Brenneprøve: langsom flamme, slukker av seg selv, lukt av brent hår og smuldrende aske · Elastisitetsprøve: strekk og slipp, lama går bare delvis tilbake og blir litt utstrakt · Lanolinprøve: den kjennes tørr, uten den fete hinnen som er typisk for saueull |
| Kan forveksles med | Alpakka, nesten umulig å skille for hånd og i flammen: lama er gjennomgående litt grovere og har flere dekkhår · Saueull, som likevel er mer elastisk, har mer krus og er litt fet av lanolin · Akryl som etterligner fallet: men i flammen smelter den til en hard kule og kjennes kald |
| Bare i laboratorium | For å skille lama sikkert fra alpakka, og måle finheten i mikron og andelen dekkhår, trengs mikroskopi i laboratoriet (ISO 17751). |
Fysiske data
| Egenskap | Verdi | Kilde |
|---|---|---|
| spenst | Lav | forskning |
| siging | Høy (som alpakka) | forskning |
| lo | Lav | forskning |
| tovingsrisiko | Middels | forskning |
| finhet (µm) | 20–35 | forskning |
| fuktopptak (%) | 13,0 | forskning |
| typisk krymp (%) | 0–8 | anslag |
| fiberlengde (mm) | 80–150 | forskning |
målt = en måling med referanse · iso = en standard · forskning = en kontrollert kilde · anslag = bare et rimelighetsanslag
Egner seg til
plagg med flytende fall · myke sjal og stoler · varm og lett strikk · løstsittende kåper og jakker
Egner seg mindre til
vrangbord og mansjetter som skal stramme · tettsittende plagg som skal gå tilbake til formen · svært elastisk strikk