Fibrer · Vegetabilske
Lin
Kjølig, med et fint, tørt fall og en stivhet som krøller seg med karakter: dette er sommerfiberen fremfor noen. Ikke forvent elastisitet, men et stoff som blir mykere og mer ditt for hver vask.
Oversatt fra italiensk. Den er ennå ikke lest gjennom av en som har norsk som morsmål.
Historie
Det er den eldste tekstilfiberen vi kjenner: spor av den finnes i bindene på egyptiske mumier og i funn som er tusenvis av år gamle. Europeisk lin, dyrket langs kystbeltet mellom Belgia, Normandie og Nederland, er fortsatt den globale kvalitetsstandarden, hjulpet av et fuktig og mildt klima som er perfekt for rødningen. I Italia føres tradisjonen videre av historiske spinnerier som Linificio e Canapificio Nazionale.
Slik lages garnet
Lin er en bastfiber: den hentes fra stengelen på planten, ikke fra frøet eller en pels. Etter høsting får stenglene ligge og røytes på marken (rødning), slik at bakterier løser opp stoffene som holder fibrene sammen. Deretter kommer brytingen, som knuser den treaktige delen, og heklingen, som skiller den lange og fine fiberen (line) fra den kortere og grovere stryen (tow). Av den lange fiberen lages de fineste og jevneste garnene.
Hvorfor den er ettertraktet
Lin forener kjølighet, styrke og pusteevne som ingen annen plantefiber. Den leder varme og fuktighet bort fra kroppen, og derfor føles den alltid kjølig, og den er blant de mest bærekraftige fibrene: planten trenger lite vann og lite kjemisk behandling. Til og med krøllingen har blitt en estetisk kvalitet, kjennetegnet på et levende og naturlig stoff.
Farging
Som cellulose tar lin godt imot reaktive og direkte fargestoffer, med god vaskeekthet. Fargen blir likevel litt mindre klar og mettet enn på mercerisert bomull, blant annet på grunn av fiberens matte og ujevne glans: fargene får et mer dempet og naturlig preg, og det er en del av sjarmen.
Vask og stell
Lin er svært slitesterkt og vaskbart, og blant de få stoffene som blir bedre med bruk: hver vask gjør det mykere og tar bort litt av den første stivheten. Det tover ikke og nupper ikke. Det krøller tydelig, og det er bedre å godta det enn å kjempe imot; vil du ha det glatt, stryker du det mens det fortsatt er litt fuktig. Vått er det enda sterkere enn tørt, så vask er ikke noe problem.
Etter endt bruk
Helt biologisk nedbrytbart og komposterbart når det ikke er blandet med syntetiske fibrer, og et av de beste valgene i garderoben. Hele planten utnyttes, også frøet, og fibrene kan resirkuleres eller gå tilbake til jorden uten å etterlate varige rester.
Slik kjenner du den igjen
| Følelse | Kjølig og nesten sprø ved første berøring, med en tørr stivhet som blir tydelig mykere med bruk og vask. Det gir en klar følelse av kjølighet, fordi det raskt leder bort varmen fra huden. |
|---|---|
| Utseende | Ujevn tråd, med små knuter og fortykkelser som synes godt langs lengden: de er kjennetegnet. Overflaten er matt, men med en svak glans, og den danner verken glorie eller lo. |
| Oppførsel | Så godt som uelastisk: strekker du det, går det ikke tilbake, og bretter du det, blir bretten stående, med tydelige krøller. Det faller stivt og skulpturelt, holder pressbretten godt og er overraskende sterkt, særlig vått. |
| Brenneprøve | Cellulosesignatur: brenner fort med åpen flamme, lukter brent papir eller løv, etterlater en glo som brenner videre og lett, grå aske, uten harde kuler. |
| Prøver hjemme | Krølleprøve: bretten blir stående og retter seg ikke ut av seg selv · Kjølighet mot huden: føles alltid kjølig og leder raskt bort varmen · Strekkprøve vått: lin blir sterkere, mens ull blir svakere |
| Kan forveksles med | Bomull: men lin er kjøligere, stivere og blankere, og krøller mye mer · Hamp: nesten umulig å skille for hånd, med samme kjølighet og stivhet |
| Bare i laboratorium | I mikroskopet viser fiberen karakteristiske knuter og et typisk indre lumen, men å skille lin sikkert fra hamp er vanskelig selv i laboratoriet (ISO 1833 for sammensetningen). |
Fysiske data
| Egenskap | Verdi | Kilde |
|---|---|---|
| spenst | Ingen (stiv) | forskning |
| siging | Lav (holder pressbretten godt) | forskning |
| lo | Ingen | forskning |
| tovingsrisiko | Ingen | forskning |
| finhet (µm) | — | forskning |
| fuktopptak (%) | 12,0 | forskning |
| typisk krymp (%) | 3–10 | anslag |
| fiberlengde (mm) | 200–900 | forskning |
målt = en måling med referanse · iso = en standard · forskning = en kontrollert kilde · anslag = bare et rimelighetsanslag
For stoffmotoren
| friksjonskoeffisient (µ) | 0,3 | målt |
|---|---|---|
| tetthet (g/cm³) | 1,5 | målt |
| elastisitetsmodul (GPa) | 55,0 | målt |
| spesifikk bøyestivhet (dyn·cm²/tex²) | 1,1 | anslag |
Egner seg til
kjølige og luftige sommerplagg · strukturert og tørt fall · lin-bomull-blandinger · stoffer som skal bli bedre med bruk
Egner seg mindre til
elastisk strikk og plagg som skal gå tilbake til formen · faste vrangbord og mansjetter · mykt og flytende fall (silke er bedre) · maksimal vintervarme