Fibrer · Vegetabilske
Kokosfiber (coir)
Den stiveste og ruest fiberen i planteriket, hentet fra skallet på kokosnøtten. Den er ikke laget for å kle, men for å tåle: den er ren struktur, beregnet på dørmatter, tau, tepper og kurver som skal vare.
Oversatt fra italiensk. Den er ennå ikke lest gjennom av en som har norsk som morsmål.
Historie
Kokosnøtten har fulgt sjøfarten og kysthåndverket i Det indiske hav i århundrer: tau av coir holdt sammen de sydde båtene langs de arabiske og indiske kystene lenge før trossene av hamp. Den industrielle bearbeidingen begynte i Kerala i India, som sammen med Sri Lanka fortsatt er fiberens globale sentrum, med håndspinning av tråd og vevstoler for matter til eksport.
Slik lages garnet
Den hentes ut av mesokarpen, det fibrøse laget mellom det ytre skallet og den treaktige kjernen i nøtten. Skallene rødnes i vann (den tradisjonelle rødningen, retting, varer i månedsvis i brakkvannslaguner) for å løse opp de myke delene, og bankes og kammes deretter for å frigjøre fibrene. Hvit coir kommer fra umodne nøtter og er lysere og mykere. Brun coir kommer fra modne nøtter og er tykkere, stivere og sterkere.
Hvorfor den er ettertraktet
Verdien er helt strukturell, ikke tekstil. Den er blant naturfibrene med mest lignin, det samme stoffet som gjør treet stivt: det gjør den svært stiv, råtnefast og usedvanlig motstandsdyktig mot saltvann og slitasje. Til strikk har den verken elastisk hukommelse eller mykhet, men der det trengs styrke, ruhet og holdbarhet i fuktige omgivelser, er den uslåelig.
Farging
Vanskelig og lite klar. Det høye ligninnivået og grunnfargen, fra strågul til mørkebrun, demper fargene: den brukes nesten alltid ufarget eller med mørke, dekkende farger. Historisk ble brun coir dominerende nettopp fordi den varme fargen ikke trengte farging.
Vask og stell
Den tåler dårlig stillestående ferskvann, som i lengden gir mugg, men tåler brakk fuktighet og utendørs bruk svært godt. Den rengjøres tørt, ved å riste og børste. Den skal ikke i vaskemaskinen og ikke vris. Med bruk mister den noen grove fibre fra overflaten, men den danner ikke myke nupper som strikkefibre.
Etter endt bruk
Fullstendig biologisk nedbrytbar og komposterbar: siden den nesten bare består av cellulose og lignin, går den tilbake til jorda uten rester. Den gjenbrukes mye i hagebruk og planteskoler, der den blir dyrkingsmedium, dekkmateriale og erosjonsnett for å sikre skråninger og elvebredder.
Slik kjenner du den igjen
| Følelse | Ru, tørr og stikkende, kald og treaktig å ta på. Den er så stiv at den ikke bøyer seg mellom fingrene som et garn: den oppfører seg mer som en bust eller en kvist. |
|---|---|
| Utseende | Matt og ujevn, fra strågul til rødbrun, med tykke, krøllete og uregelmessige fibre som er godt synlige med det blotte øye. Ingen glans, ingen glorie. |
| Oppførsel | Den har ingen elastisk tilbakegang: bøyd forblir den bøyd. Den krøller ikke slik myke tekstiler gjør, fordi den er for stiv til å danne folder, og den holder formen ved ren hardhet, ikke ved hukommelse. |
| Brenneprøve | Signatur mellom cellulose og tre: brenner med åpen, jevn flamme, lukter brent papir og tre, og etterlater lett, sprø, grå aske uten å smelte eller klumpe seg. |
| Prøver hjemme | Stivhetsprøve: fiberen lar seg ikke knyte uten videre, den har lett for å knekke i stedet for å bøyes · Brenneprøve: jevn flamme, lukt av brent tre, grå, sprø aske · Saltvannsprøve: tåler lang tid i vann uten å svekkes eller råtne |
| Kan forveksles med | Palmefiber eller rå raffia: like for øyet, men mer bøyelige og mindre treaktige ved bretting · Sisal og andre harde taufibre: glattere og jevnere, mens coir forblir grov og uordnet |
| Bare i laboratorium | Å bekrefte arten og skille den fra andre hardfibre (sisal, jute, abaka) krever mikroskopi i laboratoriet og analyse av ligninnivået (ISO 17751). |
Fysiske data
| Egenskap | Verdi | Kilde |
|---|---|---|
| spenst | Ingen | forskning |
| siging | Ingen (svært stiv) | forskning |
| lo | Ingen | forskning |
| tovingsrisiko | Ingen | forskning |
| finhet (µm) | 100–450 | forskning |
| fuktopptak (%) | 10,5 | forskning |
| typisk krymp (%) | — | forskning |
| fiberlengde (mm) | 150–350 | forskning |
målt = en måling med referanse · iso = en standard · forskning = en kontrollert kilde · anslag = bare et rimelighetsanslag
Egner seg til
dørmatter og matter · tau og tauverk · slitesterke tepper · kurver og stive beholdere · dyrkingsmedier og nett til hagebruk
Egner seg mindre til
plagg til å ha på seg · elastisk strikk · all kontakt med huden · fall og mykhet