Fibrer · Animalske
Kasjmir
Selve definisjonen på myk luksus: varm, lett og omsluttende, med en kremet følelse som står i misforhold til vekten. Det er et kosplagg som må behandles med omtanke, for det er like kostbart som det er ømfintlig.
Oversatt fra italiensk. Den er ennå ikke lest gjennom av en som har norsk som morsmål.
Historie
Det begynte som sjalet fra Kashmir, det berømte paisleymønsteret som på 1800-tallet ble et statussymbol i hele Europa. Den moderne historien er likevel først og fremst italiensk: Loro Piana, Brunello Cucinelli i Solomeo og tekstildistriktet rundt Biella har gjort det til et synonym for tekstil luksus, og har forvandlet geitenes rå underull til garn i ypperste klasse som er anerkjent over hele verden.
Slik lages garnet
Det klippes ikke, det kammes. Under fellingen om våren samles geitas underull (duvet), og deretter skiller en industriell avhåringsprosess (de-hairing) den fine fiberen fra de grove, stive dekkhårene. Utbyttet er svært lavt, noen få hundre gram god fiber per geit i året: det er denne knappheten, enda mer enn finheten, som forklarer prisen.
Hvorfor den er ettertraktet
Det gir et forhold mellom varme og letthet uten sidestykke: det varmer mye og veier svært lite, og har en umiskjennelig mykhet. Det bør brukes til det det er godt til, nemlig å omslutte og varme i lette lag, ikke til å tåle slitasje: det er en fin og skjør fiber som gjør seg best i plagg som brukes varsomt, og helst med en sporbar verdikjede.
Farging
Utmerket, som for alle proteinfibre: keratinet binder syrefarger med godt utbytte og jevnhet og gir fyldige, dype farger. Fargebadet må likevel holdes skånsomt, med kontrollert temperatur, for ikke å stresse fiberen og sette i gang toving.
Vask og stell
En fiber som må håndteres med omhu: håndvask eller ullprogram i kaldt vann, mildt vaskemiddel og flat tørking så den ikke deformeres. Sammenlignet med merino har den mindre krus, så strikken har lettere for å vokse og nuppe. Den første nuppingen skyldes korte fibre på overflaten og er ikke i seg selv et tegn på dårlig kvalitet: den avtar når du forsiktig fjerner nuppene.
Etter endt bruk
Biologisk nedbrytbar og komposterbar. Den kan gjenvinnes og oppsirkuleres mekanisk, men hver runde gjør fibrene kortere: den gjenvunne kasjmiren som blir resultatet, har mer glorie og mindre styrke enn originalen, men er likevel en verdifull ressurs for å redusere sløsing med et så sjeldent råstoff.
Slik kjenner du den igjen
| Følelse | Kremet mykhet og overraskende varme i forhold til vekten: svært lett og svært varm. En avslørende detalj er at ekte kasjmir aldri føles kald, i motsetning til forfalskninger i akryl eller viskose. |
|---|---|
| Utseende | Matt og svært fin, med en lett og diskret glorie. Den har lite glans og en myk overflate, uten det tydelige, synlige kruset som er typisk for merino. |
| Oppførsel | Den varmer mye og veier lite, men er lite elastisk: strikken har lett for å vokse under sin egen vekt i stedet for å gå tilbake i form, og den nupper lettere fordi fiberen har lite krus. |
| Brenneprøve | Proteinsignatur: i flammen brenner den langsomt, slukker av seg selv og etterlater sprø aske med lukt av brent hår. Men vær oppmerksom: i flammen kan den ikke skilles fra ull og silke. |
| Prøver hjemme | Varme- og letthetsprøve: den varmer mye selv om den veier svært lite · Vær skeptisk til for lav pris: det tyder ofte på en blanding eller en forfalskning · Brenneprøve for å utelukke syntetfibre: den brenner og smuldrer, smelter ikke til en kule |
| Kan forveksles med | Ekstrafin merino og blandinger av kasjmir og ull, svært like å ta på · Forfalskninger i akryl eller viskose, men de føles kalde og smelter i flammen i stedet for å smuldre |
| Bare i laboratorium | Bare laboratoriet gir et endelig svar: elektronmikroskopi etter ISO 17751 måler diameteren og skiller kasjmir fra yak og andre ullsorter, og CCMI-grensen for gjennomsnittlig diameter på 19 mikron eller mindre kan bare kontrolleres i laboratoriet. |
Fysiske data
| Egenskap | Verdi | Kilde |
|---|---|---|
| spenst | Middels | forskning |
| siging | Middels | forskning |
| lo | Høy | forskning |
| tovingsrisiko | Middels | forskning |
| finhet (µm) | 14–19 | forskning |
| fuktopptak (%) | 15,0 | forskning |
| typisk krymp (%) | 0–8 | anslag |
| fiberlengde (mm) | 34–40 | forskning |
målt = en måling med referanse · iso = en standard · forskning = en kontrollert kilde · anslag = bare et rimelighetsanslag
For stoffmotoren
| friksjonskoeffisient (µ) | 0,22 | målt |
|---|---|---|
| tetthet (g/cm³) | 1,3 | målt |
| elastisitetsmodul (GPa) | 2,2 | målt |
| spesifikk bøyestivhet (dyn·cm²/tex²) | 0,18 | anslag |
Egner seg til
lette og varme lag · rundhalsede og myke gensere mot huden · eksklusive kosplagg · lett tilbehør som skjerf og stoler
Egner seg mindre til
mansjetter, albuer og punkter med mye slitasje · plagg med hard hverdagsslitasje · strikk som skal tilbake i form som merino