Fibrer · Vegetabilske
Bananfiber
En blank plantefiber som ligger nær silke, med en vakker refleks og en kjølig følelse. Den har svært lite elastisitet: den gir glans og letthet til flytende sommerplagg, mer enn til vrangbord og mansjetter som skal tilbake i form.
Oversatt fra italiensk. Den er ennå ikke lest gjennom av en som har norsk som morsmål.
Historie
Bananplanten har vært dyrket i årtusener i Sør-Asia og Sørøst-Asia, der fibrene fra stammen er blitt spunnet og vevd siden gammel tid: i Japan har man i århundrer laget kijoka bashofu-stoffene på Okinawa, mens den fiberrike slektningen på Filippinene gir abaka, historisk kjent som "manilahamp" til tauverk og seil. I dag kommer bananfiber tilbake på moten som et gjenvunnet materiale, fordi den lages av skinnstammen som planten kaster etter at fruktene er høstet.
Slik lages garnet
Den hentes ut av bladslirene på skinnstammen, den delen som ellers ville blitt landbruksavfall. Slirene dekortikeres, og fiberbuntene skilles ut, vaskes og tørkes: de ytre er grovere og mer rustikke, egnet til tauverk og strukturerte stoffer, de indre er fine og silkeaktige, egnet til lett strikk. Fiberen kammes og spinnes deretter, ofte i blanding med bomull eller silke for å gjøre følelsen mykere og gi mer samhold.
Hvorfor den er ettertraktet
Den forener silkeglans og letthet med en gjenvunnet opprinnelse: den lages av et landbruksavfall og krever ingen ny dyrking. Den gir plaggene en levende refleks, en kjølig og tørr følelse og svært god fuktopptak, ideelt for sommeren. Den er sterk i strekk og gir garnet et flytende fall som ull ikke kan gi.
Farging
God, som alle cellulosefibre: den farges med direkte- og reaktivfarger, som binder seg solid og jevnt til cellulosen. Den naturlige glansen løfter fargene og gjør dem klare og dype, mens den rå tonen går mot en varm elfenben som noen foretrekker å la være ufarget.
Vask og stell
Den må behandles varsomt: håndvask eller finvask, kaldt vann og nøytralt vaskemiddel, uten å vri, så fibrene ikke knekker mens de er våte. Som alle cellulosefibre krøller den, så den tørkes flatt og strykes på middels temperatur, helst med en fuktig klut. Den tover ikke og danner nesten ikke lo på overflaten.
Etter endt bruk
Den er ren cellulose og dermed biologisk nedbrytbar og komposterbar når den ikke er blandet med syntetfibre. Siden den allerede er et biprodukt fra bananhøsten, er bruken i seg selv en form for oppsirkulering, og den kan gjenvinnes mekanisk sammen med andre plantefibre.
Slik kjenner du den igjen
| Følelse | Kjølig, tørr og glatt å ta på, med en glidende følelse nær silkens. Den er ikke varm som ull og har ingen fjæreffekt. |
|---|---|
| Utseende | Blank, med tydelig silkerefleks og verken glorie eller lo. Tråden ser kompakt og jevn ut, med en rå tone mellom elfenben og gull når den er ufarget. |
| Oppførsel | Den faller flytende og tungt, går dårlig tilbake i form etter strekk og har lett for å krølle som lin og bomull. Den holder lite på varmen. |
| Brenneprøve | Cellulosesignatur: brenner raskt med livlig flamme, lukter brent papir eller brente blader, og etterlater lett, sprø, grå aske uten harde kuler. |
| Prøver hjemme | Brenneprøve: rask flamme, lukt av brent papir, sprø aske · Strekk i våt tilstand: våt tåler den strekk, i motsetning til ull · Elastisitetsprøve: trekk og slipp, den blir værende utstrukket og spretter ikke tilbake |
| Kan forveksles med | Silke: lik følelse og glans, men silke lukter brent hår i flammen og etterlater en sprø kule · Lin og andre blanke plantefibre (rami): samme cellulosesignatur i flammen, vanskelige å skille for hånd · Viskose og andre blanke regenererte cellulosefibre, som etterligner den samme refleksen |
| Bare i laboratorium | Å skille bananfiber sikkert fra andre naturlige cellulosefibre (lin, rami, hamp) og gjenkjenne strukturen krever mikroskopi i laboratoriet (ISO 20706) og analyser av sammensetningen (ISO 1833). |
Fysiske data
| Egenskap | Verdi | Kilde |
|---|---|---|
| spenst | Ingen | forskning |
| siging | Middels (likner silke) | forskning |
| lo | Ingen | forskning |
| tovingsrisiko | Ingen | forskning |
| finhet (µm) | 12–30 | forskning |
| fuktopptak (%) | 13,0 | forskning |
| typisk krymp (%) | 0–8 | anslag |
| fiberlengde (mm) | — | forskning |
målt = en måling med referanse · iso = en standard · forskning = en kontrollert kilde · anslag = bare et rimelighetsanslag
Egner seg til
flytende og lette sommerplagg · topper og sjal med vakkert fall · blanke detaljer og silkerefleks · blandinger med bomull eller silke
Egner seg mindre til
elastisk strikk · vrangbord og mansjetter som skal tilbake i form · plagg som krever varme og elastisk hukommelse