Fibrer · Animalske
Alpakka
Svært varm, myk og med en lysende glorie, men tung og med lite hukommelse: nydelig til sjal og plagg som faller elegant, men bør unngås der du trenger at strikken holder, som i mansjetter og skuldre.
Oversatt fra italiensk. Den er ennå ikke lest gjennom av en som har norsk som morsmål.
Historie
Folkene i Andes har holdt alpakka i tusenvis av år, og for inkaene var fiberen så kostbar at den ble kalt gudenes fiber og var forbeholdt adelen. Dyret lever på høysletta over fire tusen meter, der fellen er forsvaret mot den ekstreme kulden. I dag er Peru langt den største produsenten i verden, og rundt Arequipa ligger de store, historiske spinneriene.
Slik lages garnet
Fiberen hentes ved klipping, som regel én gang i året. Fellen sorteres deretter for hånd etter finhet, på en skala fra de fineste gradene (Royal og Baby) til de groveste. I motsetning til ull har alpakka nesten ikke lanolin: den trenger ikke kraftig avfetting og gir mye mer brukbar fiber per fell.
Hvorfor den er ettertraktet
Den varmer mer enn ull ved samme vekt, fordi fiberen er hul innvendig og holder på luft. Den er silkeaktig og klør ikke, og tåles ofte også av dem som er følsomme for ull, nettopp fordi den mangler lanolin. I tillegg har den en svært sjelden palett av naturfarger, fra hvitt via rødbrunt og grått til svart, uten at den trenger å farges.
Farging
Utmerket. Som proteinfiber binder den syrefarger med god ekthet og klarhet. Mange garn får likevel være ufarget, nettopp for å få fram rikdommen i dyrets naturlige farger, fra varme toner til perlegrått.
Vask og stell
Vaskes for hånd eller på finvask, i kaldt vann med vaskemiddel for ømfintlige plagg, og skal alltid tørkes flatt. Det virkelig svake punktet er vekten: under sin egen tyngde blir plagget lengre og vokser, så det skal aldri henge på kleshenger. Den tover hvis den bearbeides i varmt vann, men mindre enn ull.
Etter endt bruk
Biologisk nedbrytbar og komposterbar som alle ubehandlede proteinfibre. Den kan gjenvinnes mekanisk, og det ekstensive dyreholdet i Andes, med lav dyretetthet og uten intensiv fôring, gjør den til en av dyrefibrene med lavest påvirkning.
Slik kjenner du den igjen
| Følelse | Silkeaktig, glatt og varm, med en flytende mykhet som ull mangler. Den klør ikke og gir ikke den fettete følelsen av lanolin. |
|---|---|
| Utseende | Lett glans, tydelig i Suri-typen, og svært lite krus. Den utvikler en lysende, luftig glorie og har ofte dype naturfarger. |
| Oppførsel | Den faller tungt med sin egen vekt, går lite tilbake i form etter strekk og varmer svært godt. Strikken har lett for å bli lengre over tid. |
| Brenneprøve | Proteinsignatur: brenner langsomt og slukker av seg selv, lukter brent hår og etterlater en svart, sprø kule, som alle dyrefibre. |
| Prøver hjemme | Brenneprøve: langsom flamme, slukker av seg selv, sprø aske (bekrefter bare fiberfamilien) · Følelsesprøve: glattere, varmere og mindre elastisk enn ull · Vektprøve: en strikket prøvelapp har lett for å gi etter og bli lengre under sin egen tyngde |
| Kan forveksles med | Merinoull: men alpakka er glattere, varmere og tydelig mindre elastisk · Kasjmir: begge er svært myke, men alpakka er blankere, tyngre og gir mer etter |
| Bare i laboratorium | Å skille alpakka sikkert fra ull og andre dyrehår krever mikroskopi i laboratoriet (ISO 17751): i alpakka ses ofte den indre margkanalen (medulla). |
Fysiske data
| Egenskap | Verdi | Kilde |
|---|---|---|
| spenst | Lav | forskning |
| siging | Svært høy (tung) | forskning |
| lo | Høy | forskning |
| tovingsrisiko | Høy | forskning |
| finhet (µm) | 18–30 | målt |
| fuktopptak (%) | 12,0 | forskning |
| typisk krymp (%) | 0–8 | anslag |
| fiberlengde (mm) | 70–150 | forskning |
målt = en måling med referanse · iso = en standard · forskning = en kontrollert kilde · anslag = bare et rimelighetsanslag
For stoffmotoren
| friksjonskoeffisient (µ) | 0,24 | målt |
|---|---|---|
| tetthet (g/cm³) | 1,31 | målt |
| elastisitetsmodul (GPa) | 3,0 | målt |
| spesifikk bøyestivhet (dyn·cm²/tex²) | 0,22 | anslag |
Egner seg til
sjal og stoler med vakkert fall · varme plagg som faller mykt · silkeaktig og luftig tilbehør · capes og lange kofter
Egner seg mindre til
mansjetter og vrangbord som skal holde · skuldre og bærende partier · tettsittende plagg som skal tilbake i form · svært elastisk strikk (ull er bedre)