Fibrer · Syntetiske
Akryl
Syntetfiberen som etterligner ull: rimelig, fargerik og lettvasket, og arbeidshesten for bekymringsløse prosjekter. Den krever lite, men med tiden mister den elastisitet, nupper og tåler dårlig varme, som deformerer den.
Oversatt fra italiensk. Den er ennå ikke lest gjennom av en som har norsk som morsmål.
Historie
Den ble til i laboratoriet: polyakrylnitril ble utviklet på 1940-tallet, og den første kommersielle akrylfiberen, Orlon fra DuPont, kom på markedet tidlig på 1950-tallet, tett fulgt av Acrilan og europeiske Dralon. Fra starten ble den lansert som en rimelig erstatning for ull, og i løpet av noen tiår erobret den massestrikken, de billige håndstrikkegarnene og tepper. Det er fiberen som gjorde sterke farger tilgjengelige for alle.
Slik lages garnet
Utgangspunktet er olje: akrylpolymeren løses opp og presses gjennom en spinndyse, ved våt- eller tørrspinning, slik at det dannes et sammenhengende filament. For å etterligne ull får filamentet krus og kuttes til stapelfiber, så det kan spinnes som en naturfiber. Ofte havner det i blanding med ull eller bomull, for å senke pris og vekt og gjøre garnet vaskbart.
Hvorfor den er ettertraktet
Den er ikke edel, den er praktisk: verdien ligger i pris, farge og letthet. Den koster lite, kan farges i svært klare og stabile toner, veier lite på kroppen, tover ikke og tåler vaskemaskin godt. I blanding med edle fibre senker den prisen og bedrer vasketåligheten, og derfor finnes den overalt i masseprodusert strikk.
Farging
Utmerket resultat, men en egen metode: akryl farges med egne fargestoffer, basiske eller kationiske, ofte allerede under spinningen. Resultatet er svært klare, jevne farger som er ekte mot lys og vask, og som er vanskelige å få like klare på naturfibre.
Vask og stell
Det er en lettstelt fiber: den kan maskinvaskes, tørker raskt og er ikke utsatt for møll. Fienden er varme, fordi det er et termoplastisk materiale: varmt strykejern og varm tørketrommel mykner den og deformerer den for godt. Den nupper ved gnissing og lader seg opp med statisk elektrisitet. Vask den helst kaldt, stryk den bare lunkent eller ikke i det hele tatt, og unngå tørketrommel.
Etter endt bruk
Dette er det svakeste punktet: den er ikke biologisk nedbrytbar, og ved hver vask slipper den ut mikroplast som havner i vannet. Resirkulering finnes, men er begrenset og lite utbredt. Den resirkulerte varianten er å foretrekke framfor jomfruelig akryl når den er sertifisert, men det er fortsatt et materiale miljøet ikke tar opp igjen.
Slik kjenner du den igjen
| Følelse | Den kan likne ull, men føles kjølig og mindre elastisk, med en lett, tørr knirking mellom fingrene. Den lader seg gjerne opp med statisk elektrisitet og gnistrer. |
|---|---|
| Utseende | Svært jevn og regelmessig, noen ganger med en kunstig glans som er litt for perfekt. Med bruk dekkes overflaten av små nupper. |
| Oppførsel | Den varmer, men puster ikke og håndterer ikke fukt slik ull gjør. Den har lett for å nuppe og for å deformeres i varme i stedet for å gå tilbake i form. Den tover ikke og holder fargene klare lenge. |
| Brenneprøve | Umiskjennelig syntetisk signatur: den brenner ikke, men smelter, trekker seg unna flammen med svart røyk og skarp, kjemisk lukt, og etterlater en hard plastkule. Det er prøven som straks avslører falsk ull eller kasjmir. |
| Prøver hjemme | Brenneprøve: smelter den til en hard kule i stedet for å smuldre til sprø aske, er det verken ull eller kasjmir · Følelsesprøve: kjølig, litt knirkende og med statiske gnister · Varmeprøve: tåler ikke varmt strykejern og deformeres der ull holder |
| Kan forveksles med | Ull og kasjmir, som den etterligner: men i flammen smelter den til en hard kule og føles kjølig, mens ull brenner langsomt og lukter brent hår · Andre syntetfibre (polyester, polyamid): alle smelter, sikker atskillelse krever laboratorium |
| Bare i laboratorium | For å skille akryl fra andre syntetfibre og måle andelen i blandinger trengs laboratorium, med FTIR-spektroskopi eller kvantitativ analyse etter ISO 1833. |
Fysiske data
| Egenskap | Verdi | Kilde |
|---|---|---|
| spenst | Middels (men gir etter med tiden) | forskning |
| siging | Lav | forskning |
| lo | Lav | forskning |
| tovingsrisiko | Ingen | forskning |
| finhet (µm) | — | forskning |
| fuktopptak (%) | 1,5 | forskning |
| typisk krymp (%) | 0–3 | anslag |
| fiberlengde (mm) | — | forskning |
målt = en måling med referanse · iso = en standard · forskning = en kontrollert kilde · anslag = bare et rimelighetsanslag
For stoffmotoren
| friksjonskoeffisient (µ) | 0,4 | målt |
|---|---|---|
| tetthet (g/cm³) | 1,17 | målt |
| elastisitetsmodul (GPa) | 5,0 | målt |
| spesifikk bøyestivhet (dyn·cm²/tex²) | 0,29 | anslag |
Egner seg til
rimelig og fargerik strikk · blandinger for vaskbarhet og pris · plagg som ikke skal tove · klare og stabile farger · første prosjekter til lav pris
Egner seg mindre til
plagg som skal puste · plagg som utsettes for varme (stryking, tørketrommel) · prosjekter som skal vare og holde formen · deg som ser etter naturlige, nedbrytbare fibre